Il Comitato di Oslo av Società Dante Alighieri - 90 år
1923 - 2013

Print

1923 - 1942 De første årene - en annen tid

Società Dante Alighieri ble grunnlagt i 1889. Da den første foreningen i Norge ble dannet 6. desember 1923 i Oslo, var dette en nyhet som dagen etter ble omtalt i mange aviser! Initiativtager var minister og professor C.W. Schnitler godt hjulpet av den italienske ministeren, dvs ambassadøren, Cambiagio. Foreningen startet med 30 medlemmer, men allerede 21. desember ble det bedt om å få oversendt 200 medlemskort fra hovedkontoret i Roma. Medlemsmøtene kom i gang i begynnelsen av 1924, og ved slutten av dette året var medlemstallet oppe i 240.

Foreningens medlemmer var rekruttert fra det høyere borgerskap, for det meste med en felles interesse i italiensk kunst og kultur. Foredragstitlene har for det meste vært de samme gjennom alle år – omtale av forskjellige italienske regioner, kjente monumenter og kunstverk, kunstnere, klassiske forfattere. Men også moderne forfatter som Pirandello, selv til stede i Oslo, ble presentert i et foredrag. Foredragene ble også fremført med projiserte bilder som ble applaudert og sterkt beundret. En tid hadde foreningen italienskkurs, og de forsøkte gjennom alle år å skaffe tilveie et bibliotek. Men både lokaler og finansiering manglet. Foreningen hadde heller ikke et fast lokale og holdt sine møter i Nasjonalgalleriet, i Handelsstanden eller der medlemmer av foreningen kunne stille lokale til disposisjon. Møtene og foredragsvirksomheten ble hyppig kommentert i pressen, også i den italienske.

Politiske utfordringer og turbulens gir midlertidig stans

Tidligere det året den norske Danteforeningen ble dannet, kom Mussolini til makten i Italia. Et av hans mål var å spre italiensk kultur ut til verden gjennom sine ministerier, dvs ambassader. Det var tydelige og sterke bånd mellom det italienske Ministeriet i Oslo og Danteforeningen. Men foreningen så på seg selv som et kulturelt foretak uten politisk tilsnitt. Allikevel skal det ikke stikkes under en stol at det også var stor beundring for Mussolini i Norge gjennom mye av 20-årene både i aviser og i befolkningen forøvrig, en interesse som avtok utover i 30-årene. Nærmere utbruddet av andre verdenskrig ble påtrykket av politisk propaganda, anført av Ministeriet og Sede Centrale i Roma, stadig tydeligere. Professor Trygve Tranaas ledet foreningen gjennom mange av disse årene, men trakk seg som leder i 1937 og frasa seg en utmerkelse for sin innsats. Etter flere skifter i foreningens ledelse fra 1936/37 og utover, ble virksomheten nedlagt etter krigsutbruddet i 1940. Et endelig brudd med hovedsetet i Roma kom først i oktober 1942, hvorpå foreningen offisielt opphørte. En liten gruppe fortsatte en viss aktivitet noe lenger og under et annet navn, men krigen gjorde det umulig å få foredragsholdere fra Italia, og virksomheten tok slutt.

1949 - 1956 Ny giv, nytt liv

Dante Alighieris hovedsete i Roma hadde også etter krigen fascistiske sympatier, og selv om det gjennom Ministeriet kom påtrykk fra Roma om å starte en ny Dante-forening i Oslo, var interessen laber. Det ble imidlertid dannet en forening under navnet "Amici dell’Italia" under påtrykk fra noen av datidens sterke personligheter: Else Christie Kielland, Chrix Dahl, Willy Midelfart, Aage Storstein, Per Palle Storm og Henrik Sørensen, fra fire kunsthistorikere: Anders Bugge, Harry Fett, Hans Peter L’Orange og Sigurd Willoch, fra fire forfattere: Francis Bull, Odd Eidem, Nic Stang og Sigrid Undset, og dessuten Ivar Hansteen Knudsen og Trygve Tranaas.

Det konstituerende møtet ble holdt den 8. mars 1949, og et anonymt beløp på 1000 kroner ble gitt til foreningens drift. Den politiske flaggingen innen Dante sentralt stilnet etter hvert av, og i 1956 søkte man igjen kontakt med «Dante Alighieri». På en ekstraordinær generalforsamling den 12. juni 1956 ble det besluttet at den norske forening skulle tilsluttes den italienske organisasjonen. Foreningens navn ble derfor forandret til «Dante Alighieri - Comitato di Oslo».

1956 – 1973 Bidrag til katastrofehjelp i Italia

Foruten foredragsvirksomhet har foreningen påtatt seg enkelte større aksjoner av humanitær og kulturell art:

1958 en innsamling til fordel for padre Borellis hjem for Napolis gatebarn,

1966 et kunstlotteri til fordel for de flomherjede i Firenze og

1971 Venezia-aksjonen til restaurering av kunstverk og bygninger i Venezia.

Firenze-hjelpen innbrakte 100 000 kroner som i sin helhet gikk til innkjøp av nytt utstyr til kriserammede kunsthåndverkere. Over 60 norske kunstnere forærte verker til aksjonen. Også til Venezia-aksjonen forærte norske kunstnere verker som ble solgt gjennom en spesielt nedsatt komité. Samtidig ble det arrangert en fotoutstilling som illustrerte ødeleggelsene i Venezia. Aksjonen var et ledd i en internasjonal kampanje for å redde Venezias kunstskatter og arkitektur. I senere tid har foreningen bidratt noe til gjenoppbygging etter jordskjelvene i Umbria og Aquila, riktignok med beskjedne beløp.

1973 - 2013 I samarbeidets ånd

Gjennom perioden fra 1973 til i dag har virksomheten i Comitato di Oslo i det store og hele dreiet seg om å opprettholde og spre kunnskap om italiensk kultur i vid forstand. En tid ble det også delt ut beskjedne stipendier til bruk ved italienske språkskoler. Foreningen har i det meste av tiden hatt gleden av å kunne benytte Det italienske kulturinstituttets lokaler vederlagsfritt og har hatt et hyppig og godt samarbeid med Instituttet om felles foredrag, musikkarrangementer, litterære evenementer. Instituttet har også fungert som sekretariat for PLIDA, et utdanningsprogram for italiensklærere som Dante Alighieri organiserer.

Tradisjonen fra mellomkrigstiden med å etablere samarbeid med kulturinstitusjoner som Den norske Opera, teatre, museer og gallerier ved besøk av italienske kunstnere har i perioder fungert godt. Både kurs i italiensk matlaging og forskjellige typer språkkurs har også vært arrangert, og to kulturreiser til Italia er gjennomført med godt utbytte for deltagerne.

Den finansielle støtten fra Sede Centrale og fra Agip er for lengst opphørt, men foreningen har nydt godt av samarbeid med andre institusjoner. Det vil også si at foredragenes temaer er utvidet fra

emner knyttet til beskrivelser av italienske regioner,

kjente italienske kunstnere og

tradisjonell historie 

til temaer som også diskuterer

begivenheter og utvikling innenfor dagens italienske samfunn

myter og gamle sannheter

fortidens og nåtidens Italia sett med nye øyne

mer moderne litteratur og kulturbegivenheter

Foreningen har siden 2007 hatt egne nettsider som ble opprettet for lettere å spre informasjon om virksomheten, men også for å kunne aktivere medlemmene til selv å bidra med synspunkter og utveksling av erfaringer i italiensk sammenheng. Mye av kommunikasjonen mellom styret og medlemmene foregår nå på nettet.

I den senere tid har deltagelsen på medlemsmøtene vært økende. Dette kan skyldes en utvidelse av programmet med servering av et fullt italiensk måltid etter foredragene, men forhåpentlig like mye foredragenes innhold og aktualitet og ikke minst et hyggelig samvær. Til tross for dette har medlemstallet vært noe synkende. Styret jobber med tiltak som kan friste både nåværende og potensielle medlemmer til å engasjere seg i foreningens indre liv. Per 31. desember 2013 har Comitato di Oslo ca 150 medlemmer.

Marianne Zimmer - Tidligere president og styrets rådgiver